Ansgar Teologiske Høgskole

Dina anbefaler et eller flere år på Ansgar bibelskole



Mitt navn er Dina, og jeg har nå fullført to år på Ansgarskolen.
Ansgar var aldri nytt for meg. Som oppvokst i misjonsforbundet kjente jeg mange som hadde gått der, eller som hadde planer om å starte. Jeg for min del skulle aldri på Ansgar! Men i mangel på et bedre alternativ endte jeg opp på det glade Sørland, jeg også.
2011 var året og Disippelskap var linja. Jeg husker at jeg gledet meg til å, etter å ha gått 13 år på skole, bare kunne slappe av; uten leksepress, mine egne skyhøye forventinger til meg selv, og et år der jeg virkelig bare skulle vokse i kjennskap til Gud.



De tre første ukene på skolen var helt forferdelige. Rommet mitt var gult, jeg følte ikke at jeg helt passet inn noe sted, eller at jeg klarte å være meg selv. Jeg var lei av bli-kjent-leker, og savnet ordentlig skog, slik det er hjemme på Østlandet der jeg er vokst opp. Men jeg var fast bestemt på å bli på skolen – i alle fall en måned! Og godt var det, for det viste seg å bli det beste valget jeg har gjort i mitt liv – nest etter den gangen jeg ønsket meg tegnebrett til jul…
Nei, da…
Jo, da…



Det første halve året på Bibelskolen var det spesielt tre fag som ble viktige for meg. Først og fremst var bibelfagene med Cato spennende. Det beste med disse fagene var ikke det å få svaret på alle spørsmålene man satt med. Ofte føler jeg at mange kristne virker så skråsikre på alt – og at man er nødt til å dele deres syn for å bli akseptert. Dette har vært roten til veldig mye ensidig kristen opplæring.



Vi aldri fikk aldri fasiten slengt opp i trynet. I stedet fikk vi lære om ulike syn på ulike holdepunkter, og begrunnelsen for dem. Det gjorde at vi selv fikk rom til å tenke og velge hva vi syns var mest riktig. I stedet for å bli matet full av argumenter for voksendåp eller apologetikk om hvordan verden ble skapt og hva som vil skje i endetiden, fikk vi heller lære om FLERE ulike syn på disse tingene, og begrunnelsen for disse ulike synene. Noe som var bra, for skolen består av mennesker fra mange ulike kristne bakgrunner. Å lære om mangfoldet av meninger, også innenfor flere ulike kristne tradisjoner, gjorde at det var lettere å forstå andres meninger, selv om man selv kunne være uenig, samt også å forstå ens egne meninger og kristne tradisjoner bedre.



Faglig har jeg veldig stor tiltro til Ansgar Bibelskole. Den er nemlig knyttet opp til Ansgar Teologiske Høyskole – Man har tilgang til et svært teologisk bibliotek – da både i bokform, og i form av en rekke støvete professorer på lærerværelset. Det er ikke en selvfølge.
Det andre faget som betydde mye for meg var bønn. På Disippel blir vi nemlig utfordret på kristenlivet i både teori og praksis, med egne fag som for eksempel bønn. I disse timene fikk vi undervisning i ulike sider av bønnelivet, og vi ble utfordret på å kunne legge til rette for et eget levende bønneliv, med den personligheten vi har. Dette gjorde vi først og fremst gjennom bønn i praksis. Vi ba inne, vi ba ute, vi ba alene, vi ba i gruppe, vi ba høyt, vi ba stille, vi skrev bønner, vi tegnet bønner – det var tidebønn og det var lovsang, og alt vi gjorde (selv om ikke alle tingene falt meg like naturlig) hjalp meg til å kunne starte gode bønnevaner og dermed også legge til rette for et levende forhold til Gud i hverdagen, og livet som kom etter Bibelskolen.

Mine år på Ansgar -Dina

Sist, men ikke minst betydde Lederskapstimene på Disippel-linja mye for meg. Som tidligere ungdomsleder i ungdomsarbeidet hjemme, var dette relevant og matnyttig undervisning i mitt liv. Jeg hadde fått oppleve hvordan et ungdomsarbeid kunne blomstre, men også hvordan det kunne gå til grunne. Gjennom lederskaps-undervisningen lærte jeg mye om meg selv, om hva vi trengte i vårt eget ungdomsarbeid, og om årsakene til både suksess. Jeg elsket det! Og på våren fikk jeg også muligheten til å prøve meg som team-leder…
Året på Ansgar Bibelskole bygget meg opp som menneske.
Jeg fikk gå på en skole med lærere som så meg, og som gå meg skreddersydde utfordringer – vanskelige nok til at jeg kunne vokse på dem, og samtidig enkle nok til at jeg kunne ta glede av dem.



Men det beste var miljøet.
I klassen kunne jeg sleppe ut magan, og være ærlig – her kunne jeg få forbønn og oppmuntring når det trengtes, eller jeg kunne få bety noe for noen andre. På Studenthjemmet var det aldri lenger enn noen meter til mine beste venner – som jeg er sikker på at jeg vil holde kontakten med hele livet. Her fikk jeg møte mennesker som har et ønske om å være etterfølger av Jesus, og som kan utfordre meg på å gjøre det samme.
Mange av disse vennskapene ble formet på skolens 10-dagers-turnée og på klassetur til Colombia.
Som en relativt introvert person trodde jeg at jeg kom til å dø av mennesker på disse turene…



Men det viste seg å bli de beste opplevelsene jeg har hatt.
Her fikk jeg ikke bare oppleve Norges land, med dets natur og hardbankede nordmenn, men vi fikk også reise å se en helt annen verden i Colombia. En tur som virkelig gav meg et litt annet perspektiv på hvor heldige vi er som få bo i dette landet, med dets natur og hardbankede nordmenn.



Året på bibelskolen har gitt meg en utrustning til å kunne dele evangeliet videre. Det hjalp meg til å se at jeg kan være et helt menneske, og likevel klare å følge Jesus. Og da sommerferien kom, og året på Ansgar var omme, savnet jeg ikke bare menneskene jeg hadde møtt, men jeg savnet til og med det gule rommet…   
Derfor valgte jeg å bli værende i det gode Ansgarmiljøet et år til – denne gangen på Årstudium i Kristendom med RLE på høyskolen! Det er nemlig ikke alle steder man kan lunsje med professorene, og stille dem alle spørsmål man har. Det er ikke alle steder man har morgensamling hver eneste morgen. Det er ikke alle steder man har en egen studentpastor som man kan snakke med om man ønsker det. Og det er ikke alle steder hvor man blir utfordret og ivaretatt på en så god måte på en og samme tid.
Og så er det ikke alle steder de har sånn god kake i kantina, heller…



Året på høyskolen gav mag enda mere kjøtt på beinet – det har vært kjempespennende å lære mer om Bibelen – et fag jeg likte kjempegodt. Her fikk vi sette oss ordentlig grundig inn i en selvvalgt tekst, og drukne i greske ordbetydninger og antikk historie. Jeg elsket det!



I tillegg har kirkehistorie faktisk vært et av de bedre fagene dette året. Å lære om hvordan synet på Gud, og kristenlivet i praksis, har endret seg opp igjennom historien har vært kjempenyttig og spennende!



Og med en bibelskole under samme tak blir det aldri kjedelig å gå på høyskolen heller… Vel, i alle fall nesten ikke – eksamenslesning er og blir eksamenslesning…


Lyst på et fantastisk år på bibelskole? Sjekk ut linken her - Dina Valberg


Publisert 12. juni 2013